Inne i det tidligere flytårnet til et teater fra 1800-tallet, omdefinerer denne ekstraordinære residensen konseptet boareal. Et prosjekt født av en dristig intuisjon, nemlig å bebo vertikalitet gjennom et nitid arbeid med subtraksjon og måling, og forvandle den opprinnelige strukturen til en katedral av lys, vann og tre.

Fordelt over tre etasjer, med volumer som stiger opptil tretten meter, er huset organisert i en konstant dialog mellom faste stoffer og tomrom, gjennomsiktighet og suspenderte perspektiver. I sentrum blir svømmebassenget med glassbunn en flytende skulptur, et vannaktig tak som reflekterer og diffunderer naturlig lys inn i stuen nedenfor.

Den slyngede og skulpturelle frittstående teaktrappen går gjennom etasjene som et organisk element, og fremhever rommets vertikalitet. Teak, det dominerende materialet, ble valgt for sin holdbarhet og taktile varme; ved siden av skaper Canaletto-valnøtt, Calacatta-marmor og bikakeformede polykarbonatpaneler en dialog mellom materiale og lys, noe som fremkaller en nesten zen-lignende dimensjon.

Hver detalj er spesialdesignet: fra skyvedørene til trappen, til kjøkkenbenkeplatene og oppbevaringsenhetene. I den store Canaletto-valnøttreblokken i spisestuen avslører en skyvebenkeplate i marmor en skjult vask, som frigjør plass og forvandler rommets geometri i sanntid.

For å fullføre den sanselige opplevelsen dekker gullbladinnsatser heisens vegger, og reflekterer lyset med en dyrebar og diskret eleganse. Poliform-møbler, FontanaArte-lamper og Society Limonta-stoffer bidrar til en atmosfære av sofistikert enkelhet, hvor hvert element samhandler med det andre i perfekt balanse.